Spørsmål og svar om steiner og bergarter

1. Hva er en bergart satt sammen av ?
Svar: En bergart er satt samen av en blanding av mineraler.

2. Hvordan vet man at du har funnet en vulkansak (magnetisk) bergart?
Svar: Hvis du er i nærheten av et sted hvor jordskorpeplatene beverger seg fra hverandre, er det en stor sjanse for at du kan finne en vulkansk bergart. Den vulkanske bergarten var før den ble til et fast stoff, en del av mantelen som har kommet opp når to plater har sklidd ifra hverandre.

3.Hvordan vet man at mat du har funnet en sedimentær bergart?
Svar: En sedimentær bergart blir til ved at grus, stien og leire som samles i elver, innsjøer eller hav, knittes sammen til hard stein.
Men hvis det kommer rester av døde dyr og planter sammen i blandingen dannes det som geologer kaller fossiler.

4. Hordan vet man at du har funnet en omdannet ( metamorf) bergart?
Svar:
Dersom steinen foran deg har striper og folder i ulike farger, kan du være ganske så sikker på at du har funnet en omdannet (metamorf) bergart.

Skrevet av Regine

Noen av de vanligste mineralene.

Kalsitt (kalkspat).

Kalsitt er det vanligste mineralet i kalkstein. Hvis du drypper fortynnet med saltsyre på kalsitt, bruser det. Det er fordi det skjer en kjemisk reaksjon der det dannes karbondioksid.

Du kan lage ripe med en kniv i kalsitt fordi det er så mykt.

Kvarts.
Et av de vanligste mineralene i jordskorpa er kvarts. Den lar seg ikke ripe i med en kniv og det er fordi den er så hard. Kvarts har en hardhet på 7, fra en skala til 1 som er det mykeste og til 10 som er det hardeste. Mineralet er som oftest lyst og glassaktig. De krystallene som er kvarts er 6- kantete slik som en blyant.

Kvartskrystallene blir 6-kantete når de får vokse i hulrom.

Feltspat.
75% av jordskorpen består av kvarts og feltspat. Kvarts er hardere enn feltspat. Rombeformete krystaller blir dannet av feltspat. I klosterruinene finnes det store feltspatkrystaller som er i bergarten.ore krystaller av feltspat som har from som skjeve firkanter - romber, er rombeporfyr. Nede i et magmakammer vokste de store krystallene og størknet dypt.

Glimmer
Glimmer også kalt kråkesølv, og er svart eller hvit. Plukker du krystallflakene fra hverandre til de blir så tynne at du kan se gjennom dem, er det fordi at krystallene ligger i så tynne flak oppå hverandre. Bitte små flak av sort glimmer kan du finne i gneis, granitt og syenitt i klosterruinene.

Glimmer er det som nesten er gjennomsiktig.




Artikkelen er hentet fra: http://www.intermedia.uio.no/hovedkategori/geologi-1/bergarter/noen-vanlige-mineraler

Skrevet av Kristin

Mineraler har ulike egenskaper

Det som gjør at vi kan skille mineraler fra hverandre er at de har et sett med bestemte egenskaper. Men når vi finner mineraler ute i naturen, er det ikke alltid like lett å skille dem. Men det er noen metoder og redskaper vi kan bruke. Det første vi ser på et mineral, er fargen. Men farger er vanskelig til å skille mineraler fra hverandre. Forskjellige mineraler kan ha forskjellige farger, eller samme farge. Hardhet er en egenskap som kan testes. For å finne om det er mulig å lage riper i mineralet med et redskap, må vi ta en såkalt hardtest. Når du tar testen måles hardheten til mineralet i en skala fra 1 som er det mykeste, til 10 som er det hardeste. En egenskap som som gjør det lett å skille mineraler fra hverandre er krystallform. For å finne navnet til mineralet, kan krystallformen hjelpe oss. For å vite hvordan mineralet blir knust, er det kløv som forteller. Mineraler blir knust på forskjellige måter. Det kan skje etter bestemte flater hos noen mineraler.

Skrevet av Kristin

Hvordan et mineral er bygd opp.

De aller fleste mineraler er bygd opp av åtte ulike atomer. Det finnes 92 ulike atomer i naturen, men kun åtte av dem finnes i de vanligste mineralene som bygger opp jordskorpa. Jordskorpa består av 99% av de vanligste mineralene. Det vil si at nesten hele jordskorpa er bygd opp av åtte atomtyper. Mineraler som utgjør bare 1% av jordskorpa finner vi i resten av grunnstoffene. Hvis ikke to tredjedeler av de kjente mineralene som er på jorda, ikke hadde vært her, ville trolig ikke livet ha eksistert. Og uten mineralene ville neppe livet ha oppstått. Det fantes få mineraler da universet var ungt, på den tiden fantes det bare om lag 60 forskjellige mineraler. I dag finnes det flere hundre mineraler.

Videre så ble det dannet stjerner og planeter da skyene begynte å trekke sammen. Jorda var som en slik glødende lava klump som kjølte seg sakte ned. Grunnstoffene kom i varmen, og sammen reagerte grunnstoffene på nye måter. Lettere grunnstoffer som silisium fløt opp og størknet til jordskorpa når de tyngre metallene ble trukket opp mot kjernen. Mineralene ble derfor forskjellige i kjernen og ytterst. Det freste og boblet av lava av den unge jordkloden. Flere hundre mineraler og bergarter ble skapt i vulkanene. Jordas skjebne delte seg så langt med Merkur, Mars, Månen og andre stein-kloder i solsystemet.

En del av innlegget er hentet fra: http://www.forskning.no/artikler/2008/november/201617

Skrevet av Kristin.

bergkrystaller

En bergkrystall er betegnelsen på klare og gjennomsiktige krystaller av kvarts. De er vanlige i hydrothermale ganger, der varmt vann på flere hundre grader med oppløste mineraler har strømmet gjennom sprekker i bergarten og dannet utfellinger av kvarts og andre mineraler.

Bergkrystall er en pryd- og smykkestain, Men er ganske vanlig i norge og ikke særlig verdifull. den ble jo brukt i steinalderen, men det er vanskelig å fastslå i hvilke omfang.

Og den romerske vitenskapsmannen Plinius den eldre trodde bergkrystall var permanent, frosset is. Etter renessansen ble bergkrystall omfattet med støre interesse p.g.a sin evne til å splitte lys i spektrum i 60° vinkel. og industriell produksjon av produkter utfra kvarts og bergkrystall har foregått i etpar hundre år.

Bergarter, mineraler og fossiler kan fortelle historier om bakken du går på hver dag når du skal på skolen. Tenk at den er flere 100 millioner år gammel. På den tiden kan mye ha skjedd. Det kan hende at du går på rester etter sprutende vulkaner, eller restene av en gammel havbunn!

Mineraler er byggesteinene til jorda. Det finnes mer enn 4000 forskjellige mineraler og det oppdages stadig nye. Det er bare 25 mineraler som finnes i så store mengder at de er lette å finne.

Info om bergarter

De 25 vanligste mineralene finnes i over 200 blandinger, eller bergarter som de kalles.
Oftest er det bare tre-fire mineraler i hver bergart.
Det er mineralene som bestemmer hvilken type art det er, og hvilke egenskaper den har.
Dersom bergarten inneholder stort sett mye harde mineraler, blir også berarten hard og vil da egne seg godt som et byggningsmateriale.
Dersom bergarten inneholder store mengder kalkspat, er den ikke god å bruke på steder hvor det er mye sur nedbør, men kan brukes i en sementblanding.
Finner du eller ser du et fossil, kan du være sikker på at det er en sedimentær bergart.
Ser du et fjell eller en stein foran deg med stripen og folder kan du være sikker på at du har funnet en omdannet (metaforf) bergart.
Slår du av en bit av fjellet, så kan du se etter prikker, men de er ikke i noe bestemt mønster, så kan du være sikker på at du har funnet en vulkansk bergart.

Lagt inn av Regine